Er det sant? <3

Hei folkens!

Altså, først må jeg bare si takk for den enorme responsen på det forrige innlegget! Herregud, jeg kan ikke fatte å begripe at det nesten har vært 10 000 sidevisninger! Og tusen takk for all den positive responsen og kommentarene i etterkant. Jeg synes det er skummelt å skrive slike innlegg, for jeg er redd folk jeg kjenner skal føle seg truffet. Men jeg skriver jo ikke bare på vegne av meg selv (mest det selvfølgelig), men også andre ME-syke. Jeg er veldig engasjert i saken og ser hvordan folk blir behandlet. Mange lufter frustrasjonene sine med andre i samme sko og det at så mange kjenner seg igjen, synes jeg er skikkelig vondt! Det skal ikke være slik! Og enda verre er det at mange opplever det fra folkene som egentlig er der for å hjelpe...

Jeg kunne ønske absolutt ingen kjente seg igjen i beskrivelsen, for det hadde betydd at kronikere og ME-syke ble behandlet på en aksepterende måte. For man er jo ikke ute etter at folk skal synes synd på en, men at folk skal akseptere at noen sykdommer har man hele livet og lærer seg å leve med. Andre går over. Og den sinnsyke prestasjonen å leve med en svært funksjonsnedsettende sykdom du vet du er nødt til å forholde deg til hele livet, gjør oss søren meg til helter <3 For det er sjelden lett! Og enda klarer vi å "se friske ut", smile, sprudle og le slik at folk TROR det er "enkelt" og "ikke så ille". Nei, stå på, folkens! Etter å ha sett responsen er det jo ingen tvil om at vi er mange i samme båt <3 Og selv om man ikke unner andre å ha det slik, så føler man seg litt mindre ensom i en verden fylt med ellers friske sprekinger som løper opp fjelltopper og har aktive, eller relativt aktive liv.

Men når det er sagt, så er jeg imponert over hvor mye stå-på-vilje vi har og den evnen til å finne de små lysglimtene som gjør at dagene ikke blir så verst av likevel. Og hvordan vi tilpasser oss og lærer å mestre på vårt eget nivå! 

Helt random: Slenger med noen bilder av en liten fyr som heller ikke har det så bra akkurat nå. Lille Nani/Nilsen mistet sine edlere deler i går, og har det helt forferdelig. Eller, hadde det helt forferdelig fremtil skjermen ble byttet ut med en t-skjorte rundt baken. Han synes skikkelig synd på seg selv, men det er til det beste for han i lengden <3 Ellers virker han fornøyd med all oppmerksomheten og godbitene ;) Han ser ut som en skikkelig hipster når han går rundt med T-skjorten og beina ut gjennom armene! Ser ut som en litt urban slakk bukse! Så vi flirer litt i det skjulte her jeg sitter og lader opp. .

Ønsker dere alle en så fin ettermiddag som mulig <3