Tilbake

Den siste tiden har vært tøff. Det har vært gått uendelig tregt å komme seg etter påskeferien, men NÅ er jeg der. Etter en kraftig runde med influensa, noe som egentlig fikk meg til å føle meg mye, mye verre igjen. Det eneste positive var at jeg ikke har hatt influensa siden før jeg fikk ME, så kan det tyde på at jeg er på vei tilbake? En spennende tanke å leke med i alle fall. 

Nå har jeg faktisk klart å gjøre flere ting både i går og i dag. Takket være pulsklokken, har jeg nogen lunde oversikt over om det er adrenalin eller reell energi. Og jeg kan lykkelig meddele at det har vært et par dager med reell energi! For to dager siden SYKLET jeg en bitteliten bit ned til posten for å hente en pakke. I går var jeg på B-lagskamp og en tur ut å spise i etterkant. I dag var jeg på A-lagskamp og så laget Håkon trener spille, OG VINNE. Imponerende prestasjon med to mål i tilleggstiden. 

Enda så har jeg følt meg i grei form i etterkant. Jeg merker det litt, men ikke slik som før. Så jeg er veldig stolt av meg selv og at jeg tydeligvis gjør noe riktig. AVPASSER aktiviteten etter funksjonsnivået mitt. Jeg spiser slik jeg alltid har gjort, er like positiv og optimistisk som jeg var på det verste, like livsglad. Den eneste forskjellen er konsekvent tilpassing av aktivitet. Påsken var et klart bevis på at det er kort vei til symptomforverring så jeg må være veldig smart og streng med meg selv fremover, samtidig som jeg holder meg i så mye aktivitet som jeg klarer, uten å gå over grensen.