På vei tilbake! Og ny hobby!

Det har vært tøft den siste tiden. Formen har vært EKSTREMT variabel fra time til time etter påskeferien og jeg har ikke hatt peiling på hva jeg har å forholde meg til. Det har gjort at jeg ikke har klart å være noe som helst produktiv de siste ukene. Det har blitt mye TV-titting, litt lesing når jeg har klart om digital tegning (som er min nyeste hobby) og hviiiile ut i det uendelige kjedsommelige. 

Det verste jeg vet er å ikke få gjort noe produktivt i løpet av en dag. Jeg tror rett og slett det handler om viktigheten jeg har for å utnytte hver eneste dag og få mest mulig ut av livet. Så det å ha ME i seg selv er jo en utfordring når man får et svært begrenset liv på mange områder. Særlig når man helst vil opp og ut i naturen og være aktiv. Samtidig så er det denne innstillingen som har hjulpet å holde meg psykisk frisk gjennom sykdommen. For så lenge formen er grei så skriver jeg på boken eller tegner litt, og da føler jeg at ting går fremover selv om jeg er syk. At jeg utnytter tiden til å i alle fall lære og bli flinkere på noe. Det er mange som ikke klarer slike ting, så jeg er veldig takknemlig for at jeg stort sett har energien til det. Hvis formen er enda bedre enn sofaform, går jeg tur og er så aktiv som jeg kan innenfor mine grenser slik at jeg unngår forverring. Det er jo ingenting sammenlignet med hva jeg klarte når jeg var frisk, men igjen, man bør ikke sammenligne seg med den man var og heller ta seierne der man er.

Å føle at man lærer noe er svært nyttig, derfor har jeg begynt med digital tegning. Det er helt nytt for meg, og helt ærlig er jeg kjempedårlig på å tegne. Men det gjør jo mestringsfølelsen desto større når man får det til! Det finnes utrolig mange dyktige digitale kuntnere og jeg blir superinspirert. Som å oppdage en helt ny verden av muligheter!

Det å få et lite setback gjorde meg ganske nedfor fordi det tok overraskende lang tid før jeg ble bedre. Og jeg fikk ikke utrettet NOE. Verken tegning eller skriving. Ikke noe særlig turer og null svømming. Jeg begynte på et punkt å lure på om jeg hadde ødelagt for mange måneder frem i tid. Du kan tenke deg å få den fysiske knekken når ting endelig begynte å gå litt bedre og hva det kan gjøre med psyken. Man blir jo veldig redd for å ha ødelagt alt. Men heldigvis så er jeg nå så og si tilbake der jeg var før påske og psyken like god som alltid. Formen vingler fremdeles litt fra dag til dag, men det er på langt nær slik det var rett over påske. Jeg føler jeg er på riktig vei igjen! I dag har jeg til og med klart å skrive litt igjen. Jeg merker det er lenge siden så jeg må begynne opp igjen litt forsiktig så jeg ikke bruker opp all energien på det. Men det er godt å være der igjen og jeg håper jeg får mange nyttige skrivedager fremover. Boken blir jo så spennende! I mitt hode i alle fall, haha. 

Resten av dagen skal jeg bruke på å lese litt. Nå prøver jeg å sjonglere interessen for skriving og tegning! Døgnet har ikke nok timer! I alle fall ikke når man må hvile så mye i mellom. Men hvis bedringen fortsetter så kan man jo se at dagene føles lengre etter hvert også siden man får gjort mer produktivt

Jeg kan forresten slenge med noen av tegningene jeg har laget. Det er ikke bra enda, men til å være fersking er jeg ganske fornøyd. Nå har det seg slik at jeg er perfeksjonist til fingerspissene og liker ikke å dele ting før de ser ut som noe en profesjonell kunne laget... Desto viktigere å lære seg at ting ikke alltid trenger å være perfekt, så lenge man har det morsomt med å lage det ;) Og dette... Det er usaklig morsomt! Så... Jeg kommer ikke til å legge ut alle tingene som er galt med bildene, for det er også typisk meg. Jeg bare slenger dem ned under her så ser vi om noen måneder om jeg har blitt noe bedre, haha.

 

Ønsker alle ei fin helg!