Det hender man går på en smell!

Det er ikke snakk om en verken fysisk eller psykisk smell denne gangen, men rett og slett en komisk, teit smell fordi man tok den enkleste løsningen. Jeg snakker om dette:

Jeg har PRØVD å bleke håret.... HELT SELV! Siden jeg er i en slags bedring nå, så tenker jo folk at det blir enklere å dra til frisøren. Vel, både ja og nei. Man holder ut bedre, men man kan fremdeles gå på en smell i etterkant. Og da snakker jeg selvfølgelig om en fysisk smell. Og det er den smellen jeg vil unngå nå når jeg tar ting pent og er bedre. For da jeg var dårligere visste jeg at smellen ville komme og det stod ikke så mye på spill. Nå føler jeg at det gjør det. Og i tillegg så er det mye man kan gjøre en frisørtime vanskelig. For eksempel så kan det ta svært lang tid hos frisøren. Særlig når man skal farge. Klipp er ingen vits for jeg har flisete tupper etter tre dager på grunn av ME-en (virker som vitaminer og mineraler blir prioritert andre steder enn hår og hud). Jeg blir ofte veldig dårlig mens jeg sitter der og når vi kommer så langt som til å skylle ut fargen, så sliter jeg ekstremt med symptomer. Et annet dilemma er at du ikke bare kan reise deg opp å gå slik du kan mange andre steder når du blir dårlig. Hos frisøren sitter du med farge i håret som MÅ ut før du drar og helst virke en stund slik at du ikke blir... Oransje for eksempel ;) Så du har ikke noe annet valg enn å sitte ferdig timen. Selv en legetime kan du gå fra hvis du blir dårlig og det meste andre ting.

Så jeg tok saken i egne hender denne gangen. Jeg vet av erfaring at det ikke er noen god idé og regnet med gulrotfargen ville bli en realitet, men når etterveksten har vokst seg langt nok ned til at du ser gråhåret ut og bruker lue både inne og ute, så er det på tide å gjøre noe med det, haha! Så det ble gulrotfarget! Men det er greit. Jeg skal vente en stund også skal jeg farge over igjen. For jeg tør rett og slett ikke prioritere en frisørtime nå i frykt for å ødelegge alt jeg har opparbeidet. Det kan være den ene tingen som får korthuset til å rase, selv om jeg håper at det tåler litt mer motvind enn som så. Så da skal jeg være gulrot en liten stund! Fortsette å bruke lue, for fargen er finere utover i lengdene. Men jeg er i gang, og det blir jevnere etter en behandling til med riktig farge og litt etterbehandling. Håret tålte fargen godt, så jeg tror ikke jeg ender opp skallet. Skulle det skje, vel og merke, så kan jeg være takknemlig for det også.... Har på enkelte tidspunkt tenkt hvor mye bedre det hadde vært å miste det og la det vokse ut i naturlig farge igjen, haha. Hadde jeg vært frisk hadde det vært krise, for da hadde jeg orket frisørtimene, men nå som jeg er syk, så tenker jeg at min naturlige farge hadde vært flott å få tilbake. Og ang. skallet... Det å slippe å bruke energien på håret på dårlige dager og slippe å bry seg om hvor fett det ser ut hvis man ikke er frisk nok til å dusje før man går ut døren hjemme. Nå er jeg veldig ærlig, men det er reelle problemstillinger. 

 Nei, jeg tar ikke meg selv så høytidelig lengre og kan le av det meste. Men gøy å prøve noe nytt! Jeg har aldri hatt rødt hår før, hehehe.

Ønsker dere en fin uke!