Et skritt i riktig retning! Rullestol?!

Jeg vet mange ikke forbinder rullestol med et skritt i riktig retning. Mange ser det som et stort nederlag, inkludert meg på mange måter. MEN nå har det seg slik at når man blir så passiv på grunn av sykdom som jeg blir, så vil det å kunne komme seg ut på dager som jeg ikke klarer å gå eller stå for mye på, bli en oppgradering. For nå kan jeg faktisk komme meg ut oftere og være "mer aktiv" på dager hvor jeg ikke er aktiv i det hele tatt. Det er ikke slik at alle som sitter i rullestol ikke kan gå. Mange bruker det for å avlaste, slik som jeg vil gjøre.

Omskrevet: Det har vært utfordrende å skulle forestille seg selv sitte i rullestol. Selvom det bare er for å avlaste på dager hvor sykdommen herjer fælt og jeg er veldig dårlig. Man tenker litt på hva folk tror når man sitter i rullestol ene dagen, går andre dagen og sitter i rullestol igjen tredje dagen, men slik er det med ME og dessverre må man forholde seg til ubehagelige, men uviktige kommentarer og synsing uten kunnskap (One day..). Man må ikke bruke den konstant (hvis man er frisk nok til å ikke bruke den konstant, selvfølgelig. Noen er jo ikke det) og man kan til og med reise seg opp å gå et stykke hvis energien er der eller til og med reise seg opp for å få tak i noe på øverste hylle i butikken. Men den er fin å ha for å slippe å gå på benk-leting hele tiden og for å ikke bruke for mye krefter på en ting, slik at man har krefter til en annen ting. Alt handler om energiøkonomisering og hvor man legger den energien man har. Jeg skal ikke slutte å gå, langt i fra! Jeg håper til og med jeg kan gå MER siden jeg får denne typen avlastning når det trengs.

 

I dag fikk jeg smake litt på det som venter meg. Jeg og pappa var nemlig på hjelpemiddellageret i Elverum og fikk lånt rullestol. Den kan jeg låne i opptil 3 mnd. Da rekker jeg å få en smak på om det er til noen hjelp. I tillegg skal jeg jo til Bergen, og den kan jeg fint ta med meg dit! Da kan jeg være med på mer mens jeg er der og ikke minst slappe av og ikke gå på krakkleting og være redd for å bli stående rett opp og ned for lenge i køer osv. Eller å i verstefall besvime. Så dette er en enorm sikkerhet for meg og jeg er veldig glad dette ordnet seg.

Det var veldig rart å sette seg i den da jeg skulle prøve rullestoler på lageret. Jeg nølte veldig, for bare det å prøve satt langt inne. Ville helst bare slenge den med i bilen og dra. Jeg ville heller ikke kjøre med den for å prøve og svingte litt på det ene hjulet bare. "Den er bra den her?" sa jeg til mannen som jobbet der, haha. Meeget beskjedent. Man vil liksom ikke! Det er noe som stritter i mot på slike ting selv om man vet at det også vil avlaste veldig og være til god hjelp.

Jeg har prøvd den igjen etter at jeg kom hjem, og nå klarer jeg å slappe av - siden jeg er hjemme. Det blir annerledes når jeg skal ut blant folk og virkelig får kjenne på det, men jeg må bare gjøre alt jeg kan for å fokusere på alt jeg kan få til i en rullestol. Alle tingene jeg kan bli med på som ellers aldri hadde gått. Jeg kan søren meg reise rundt i større eller mindre grad. Så FRIHET! Selv om frihet er noe mange ikke forbinder med rullestol, så er frihet for meg å kunne gå ut døren uten å være redd for å få ME-anfall og i tillegg vite at jeg kommer meg hjem.

Så dette er faktisk et skritt i riktig retning. Jeg blir neppe friskere, hvis det er hva folk forbinder med riktig retning, MEN jeg vil komme meg mer ut og jeg vil kanskje også spare mer energi - som jeg kan bruke på å ikke bruke rullestol og gå turer ;)

Så nå skal jeg mentalt begynne oppladningen til Bergensturen 11. Juli slik at det ikke blir for tøft. I tillegg tror jeg at jeg må trene på å navigere litt, for det er jeg tydeligvis ikke så flink på enda, haha! Øvelse gjør mester og jeg skal glede meg over den midlertidige oppgraderingen. Kanskje finner jeg ut at jeg klarer meg bedre uten den, og kanskje ikke!

 

For å ufarliggjøre stolen har jeg kalt henne Randi "tuveia" Tveit. Tuveia betyr unna vei på Rørosing, haha. Best å holde seg unna gatene når jeg kommer rullende! Heia heia, her kommer Jenny og Randi!